onsdag 18. mai 2011

Brennpunkt og Kafka

Jeg så på forrige ukes Brennpunktdokumentar (se her), og jeg har ikke kommet over det enda. Mest fordi jeg kjente så godt igjen beskrivelsen av helsevesenet. Denne Kafka-aktige følelsen av at ingen har forklart de egentlige spillereglene. At det er umulig å vite etter hvilken standard helsetjenestene vurderes som faglig forsvarlige. Og kanskje det viktigste: Helsepersonell har alltid rett. Pasienter, pårørende og andre, tar feil. Etter denne loven dømmes både levende og døde.

Jeg er en profesjonell pårørende med 5 års fartstid. I løpet av denne tiden har jeg vært vitne til så mange rutinesvikt at jeg har hatt problemer med å forlate Kona på sykehuset uten annet oppsyn enn helsepersonell. Dette til tross for at Kona er voksen, i aller høyeste grad oppegående, og en ekspert i Helsepersonellhåndtering.

Dersom jeg skriver ut alt det jeg har tenkt siden jeg så dokumentaren, er jeg redd en potensiell leser ville trekke oppgitt på skuldrene over hvor vanvittige mine vrangforestillinger om helsevesenet har blitt.

Det vil si, dersom de ikke utsettes for Prosessen selv.

Hilsen K


P.S. For flere eksempler og annen omtale, se her og her og her. Hvis du synes dette er litt lite, så kan du ta en titt her, her er det også noe. Så er det mer her og her og her og her og her og her og her og her og her. Hvis du vil ha flere, så får du finne de selv. Det er alt for lett.




2 kommentarer:

  1. Takk for fine tanker! Det er flere jeg har pratet med, både leger, pasienter og pårørende, som beskriver det du sier her. Ingen kan forstå det som ikke har vært igjennom prosessen. For de andre ser det ut som vi bare klager - og de synes det er rart, siden de mener norsk helsevesen er blant verdens beste. Det er holdningene du beskriver som er så forferdelig, iallefall når man selv har opplevd feil etter feil - noen ganger livsfarlige. Da er det ikke rart at man har vanskelig å stole på nye behandlere og samtidig være positiv og takknemlig som pasient og pårørende.

    SvarSlett
  2. Takk for kommentaren.

    Det er noe som er rart i norsk helsevesen, og jeg forstår det ikke.

    Dersom holder på å få utlevert feil varer på IKEA og sier ifra, så beklager de ansatte og retter opp i feilen. Dersom det holder på å skje en feil i helsevesenet og jeg sier ifra, så blir helsepersonell sure. Enten blir de veldig opptatt av å legge skylden på noe utenfor seg selv (mye å gjøre, datasystemet, andres uleselige håndskrift, eller bare hva som helst), eller så prøver de å si at feilen ikke er så farlig.

    Jeg bryr meg ikke om grunnen til at det skjer en feil, jeg vil derimot at feilen rettes opp. Videre mener jeg at det er nøye at rutiner blir fulgt, spesielt når det gjelder medisinering og hygiene.

    Jeg mener at min holdning ikke er mer sytete enn hva situasjonene tilsier. Jeg klager nesten aldri i andre sammenhenger enn når det gjelder kontakt med helsevesenet. Jeg mener det er fordi det ikke er like mye rutinebrudd og feil andre steder, og kanskje at det å få en feil knott på IKEA ikke har de samme konsekvensene som å få feil medisin eller bli utsatt for smittefare.

    SvarSlett