Melk som ble glemt på kjøkkenbenken i går. Harskt tran. Rotten fisk. Jeg kjenner at munnen fylles med spytt. Dypt inne i kroppen vet jeg at det ikke er bra. Reptilhjernen bare vet det.
Kloakk forbandt jeg med feber, diaré og oppkast i fengsel i land langt borte. Før jeg ble sammen med kona. Jeg forbandt sykehus med sprit sprøyter og hvite frakker.
Det gjør jeg ikke lenger. Jeg blir verken sjokkert eller overrasket, selv om det er flere dager siden vi klaget og ingenting har skjedd. Men jeg synes ikke det er noe mindre ekkelt av den grunn.
