Jeg er redd.

Kona ble lagt inn på sykehus med veldig høy feber etter å ha stått på intravenøs antibiotika i en og en halv uke. Legen som la henne inn bestilte prøver og analyser av de fleste kroppsvæsker. Når Kona fikk prøvesvarene sine var det to ting som gjorde henne urolig. Hun hadde forhøyet kreatinin og hun hadde tisset proteiner. Når hun tenkte seg om, kunne hun heller ikke huske å ha tisset noe særlig de siste dagene, videre hadde hun vært kvalm siden hun begynte kuren. Alt dette kan være tegn på at nyrefunksjonen blir dårligere.

Antibiotikaen til Kona er ingen barnemat. Spesielt ikke den som heter Nebcina. Den er nyretoksisk. Det står i felleskatalogen at den skal gis ”der resistensundersøkelser har vist at andre, mindre toksiske midler, ikke er effektive”. Normaldose er 3 mg/kilo kroppsvekt. Maksimaldose som kun gis i korte perioder ved livstruende infeksjoner er 5 mg/kilo kroppsvekt. Kona får 8 mg/kilo kroppsvekt. Det anbefales uansett at nyrefunksjonen overvåkes. Legene hadde valgt å beholde Nebcinaen, men byttet ut det andre antibiotikumet hun sto på.

Kona ringte på en sykepleier og spurte om det var bestilt oppfølgingsprøver på nyreverdiene. Det var bestilt prøver, men ingen av de hadde med nyrer å gjøre. Kona sørget selv for at det ble bestilt nyreprøver. Resultatene denne gangen var bedre. Jeg tror det er takket være endringer i medisineringen. Ingen lege har anerkjent vår oppfatning av at prøvene tydet på at det kunne være noe i veien med nyrene.

Kona ligger på sykehus og jeg er redd. Jeg er ikke redd fordi hun har fått høye doser av en nyretoksisk medisin samtidig med at prøver har antydet forverring i nyrefunksjon. Jeg er redd fordi legene ikke oppdaget det og videre at de ikke har tatt prøvesvarene på alvor når Kona har påpekt resultatene. Jeg er redd fordi jeg tror Tre bud forstyrrer pasientbehandlingen. Disse er:

1.  Legen har alltid rett.
2. Pasienten tar alltid feil.
3. Det er viktigere å ta noen prøver enn å følge med på og tolke resultatene.

Jeg er redd fordi jeg føler at det er pasienten og de pårørende som må følge med på hva som foregår, ellers kan det oppstå akutt nyresvikt midt i fellesferien. Jeg skulle bare ønske at det ikke var sånn.