unnlatelsestabbene

En jente i slutten av 20 årene dro til fastlegen. Hun var syltynn, litt gulaktig i huden og slapp. Følte at hun ikke kunne stå på beina. Hun ble sent hjem med beskjed om at det antakelig var psykisk. Senere fikk hun vite at hun hadde Addisons, en sykdom hun ville ha dødd av, dersom den ikke ble behandlet. En tolvåring ble hasteoperert for hjertefeil på midten av nittitallet. Hun hadde vært slapp lenge. Hun besvimte i tide og utide. Fastlegen sa at det var fordi hun vokste. Hun byttet til en ny fastlege, og enda en, som sa omtrent det samme. En spedbarnsmor brukte mange måneder på å forsøke å ikke virke hysterisk, men være bekymret nok til at legene tok henne på alvor og forsøkte å finne ut hva som feilte det lille barnet hennes. Hun var hos veldig mange leger før noen undersøkte om de påståtte symptomene var tilstede hos den lille gutten. Og dette er bare noen av historiene fra min omgangskrets.

Jeg forstår at kvalme kan være symptom på alt fra litt mye alkohol kvelden i forveien til hjernekreft. Jeg forstår også at legene kan være overarbeidet og ha en dårlig dag. Videre forstår jeg at legens dårlige dag kan ha veldig store konsekvenser. Etter å ha fulgt med VGs dekning av helsetabber ”Ødelagt i helsevesenet” ser jeg at det er veldig mange mennesker som går til legen med en alvorlig helsetilstand, men som blir sendt hjem med beskjed om at de har en ufarlig sykdom. Det er også min opplevelse at leger viser liten interesse for diffuse symptomer og plager. I beste fall blir det i all hast bestilt noen prøver, i verste fall får du høre at symptomene er innbilning. Og hvis du er tilstrekkelig plaget, så bytter du lege og håper at neste leges i all hast undersøkelser avdekker hva det er som egentlig plager deg, fordi det er ikke normalt å være så sliten/kvalm/plaget. Det var bare den siste legen til hun tolvåringen, som fikk vite at han overså en hjertefeil. De andre har antagelig glemt at de, en gang på nittitallet, ble oppsøkt av en slapp tenåringsberte med en hysterisk mor.